Nibble me, please

Jeg reiser endel i jobben min, og denne gangen var det en liten kommune nord-vest for Ålesund som stod på tapetet. I området finnes et endeløst antall fjell, men jeg valgte å reise til Haram kommune for mine fjellturer. Jeg har vært i Haram før, og dengang gikk jeg Synnalandshornet. Denne gangen falt valget på Frostadtinden og Skjerdingen.

Frostadtinden (807 moh, pf 365) er et fjell som ligger på grensen mellom Haram, Vestnes og Skodje kommune i Møre og Romsdal. Det finnes mange veier opp til toppen, men jeg startet fra Reset i Haram kommune. Fra Skjode kommune tar en riksvei 661 vestover til veien deler seg mot Brattvåg og Vatne. Ta mot Vatne og følg veien noen kilometer innover - forbi Krogsætra. Like før kommunegrensen til Vestnes har du ei hytte på venstre hånd og rett over veien ligger parkeringsplassen. Her står det et skilt mot Vatneskardet og Frostadtinden.

Jeg hadde med meg kart, men glemte å lese det og fulgte stien merket med en rød F (for Fjelltrim) oppover. Det gjorde at jeg kom helt ut av kurs og var på vei opp mot gudene-må-vite-hvilket-fjell før to damer kom og reddet meg.

Jeg: Ligger Frostadtinden der? *peker mot øst*
Damer: Nei, den ligger der *Peker i helt motsatt retning*

Jeg kom meg opp til slutt. Stien gikk over myra, gjennom en nysprunget bjørkeskog, og ei røys med masse snø. På toppen - etter å ha vimset rundt i tyve minutter og forsøkt å lese kartet traff jeg altså damene.

På toppen har man utsikt mot Sunnmørsalpene kunne damen fortelle. De kan dette med fjell, disse nordvestlendingene.

Da jeg skulle ned fikk jeg den glupe ideen at jeg kunne gå stien jeg egentlig skulle gått opp, dvs ned Frostadtiden på vestsiden, forbi Melen og over Vatneskardet, men etter tyve minutters vandring fant jeg ut at det var for mye snø og måtte slukøret snu og gå tilbake samme vei som jeg kom.

Kort oppsummert: Det var en fin tur, og med roting hit og dit brukte jeg 3t.15min på hele turen.

På veien ut til Frostadtinden passerer man - omtrent ved Krogsætra - Skjerdingen, som er Haram kommunes høyeste punkt. Jeg liker høydemeter, så tirsdagens tur ble lagt hit. Skjerdingen består egentlig av to fjelltopper, Blåskjerdingen (1069 moh) og Skjerdingen (1061 moh, pf 771) som jeg besøkte.

Rett etter Krogsætra er det en ferist, og på andre siden av veien starter skogsveien opp mot Skjerdingen.

Et stykke oppi skogen dreier veien til venstre og merket sti (røde F-er) starter. Den er enkel å følge gjennom skogen, over myra og oppover fjellsiden. Etterhvert kommer man til en stor steinvarde, og derfra kan man se Skjerdingen (tror jeg). Fra varden til toppen er det omtrent en time klatring igjen. Nice!

Stien er godt merket i lange perioder, men i røysa forsvinner den og man må lage sin egen vei. Når ura begynner holder man til venstre - der er det mest sti-lignende greier. Jeg, derimot, dreide mot høyre og klatret opp det jeg tror var det bratteste partiet (det visste jeg ikke da, først da jeg så på kartet etterpå skjønte jeg at jeg burde valgt anderledes).

Vel oppe åpnes den mest fantastiske utsikt jeg noen gang har sett. I øst ser man Sunnmørsalpene (og Frostadtinden) og mot nord, sør og vest ser man kystfjellene. Jeg kunne se Synnalandshornet helt tydlig og det var lett å se hvorfor fjellet har “horn” i navnet.

Me like!

Toppen som kalles Blåskjerdingen ligger litt lenger bort. Man kan se den fra toppen av Skjerdingen, men jeg turte ikke gå dit. Stien bort går over en smal rygg med loddrette stup på begge sider, og er visstnok kun skal egne seg for fjellklatrere, eller iallfall folk som vet hva de gjør (og det kan jeg ikke akkurat skryte på meg).

Veien ned gikk adskillig lettere, og praksisen med å hoppe fra stein til stein kom virkelig til sin rett. Alt i alt brukte jeg 4t på turen.

Permanent lenke til posten | RSS på kommentarer