Psyk104 - Arbeidspsykologi
08.12-2006@02:59:00 av Siv
Læringsmål
Arbeidspsykologi gir ei skolering i sentrale teoriar og perspektiv innan det arbeidspsykologiske fagområdet. Arbeidspsykologi konsentrerer seg om studiet av arbeid, den enkelte sitt forhold til arbeid og sine nærmaste kollegaer. Eit viktig siktemål er å bevisstgjere studentane på dei deler av arbeidspsykologien som er vitskapelig fundert, ved at nyare empiri blir vektlagt i undervisninga.
1. Psykososialt arbeidsmiljø
Studenten skal kunne gjere greie for:
- Arbeidet si dobbeltside: belastning og utvikling
- Kva vi forstår med omgrepet psykososiale faktorar på arbeidsarenaen
- Ulike perspektiv på omgrepet psykososialt arbeidsmiljø, så som stressperspektiv og motivasjonsperspektiv
- Ulike modellar for psykososiale faktorar, medrekna dei psykologiske jobbkrav, jobbkjenneteikn-modellen og krav-kontroll modellen
- Psykososiale tilhøve sin verknad for jobbtrivsel og helse
- Arbeidsmiljølova med spesiell vekt på paragraf 12, den såkalla psykososiale-paragrafen
- Ulike virkemidlar for arbeidsmiljøutvikling, medrekna bruken av survey-kartleggjing (’survey-feedback’ metodikk), søkekonferansar og dialogmetodar
- Ulike metodar for internkontroll og kvalitetsstyring av arbeidsmiljø
2. Jobb og familie
Studenten skal kunne gjere greie for:
- Ulike modellar for å forstå dynamikken mellom familie- og arbeidsliv, så som balansemodellen og “spill-over”-modellen
- Ulike jobb/familie konstellasjonar og mulige effektar av disse
- Mulige individuelle, organisatoriske og samfunnsmessige tiltak for å lette og førebygge jobb/familie problem
3. Jobbtrivsel
Studenten skal kunne gjere greie for:
- Omgrepet jobbtrivsel
- Ulike teoriar og modellar for å forstå trivsel
- Årsaker til og konsekvensar av jobbtrivsel
- Omgrepet organisasjonstilknyting
- Mulige samanhengar mellom jobbtrivsel, livstilstrivsel, jobbinvolvering og organisasjonstilknyting
- Mulige samanhengar mellom jobbtrivsel og effektivitet, og mellom jobbtrivsel og dei tilsette si helse (omfatta sjukefråvær)
4. Motivasjon i jobbsamanheng
Studenten skal kunne gjere greie for:
- Kva arbeidsmotivasjon er
- Dei mest sentrale motivasjonsteoriane i jobbsamanheng
- Samanheng mellom motivasjon og produktivitet
- Forskjellane mellom innhalds- og prosessteoriar
- Ekstrarolleåtferd som følgje av indre motivasjon: arbeidsglede
5.Verknaden av det sosiale samspelet for trivsel og helse i arbeidssamanheng
Studenten skal kunne gjere greie for:
- Kva forstår vi med omgrepet sosial støtte
- Kvantitative aspekt ved sosial støtte (sosiale nettverk)
- Ulike former for sosial støtte
- Samanheng mellom sosial støtte og helse: nærmare bestemt direkte effekt og buffer hypotesen.
- Negativ effekt av sosial støtte
- Omgrepa mobbing og seksuell trakassering på arbeidsplassen
- Ulike årsaker til mobbing i arbeidslivet
- Utviklingsgangen av mobbing i arbeidslivet
- Konsekvensar av mobbing for den enkelte og for organisasjonen
- Førebygging og handtering av mobbing på arbeidsplassen
- Kva forstår vi med omgrepet sosial støtte
- Kvantitative aspekt ved sosial støtte (sosiale nettverk)
- Ulike former for sosiale støtte
- Samanhenger mellom sosial støtte og helse: nærmare bestemt direkte effekt og buffer hypotesen.
- Negativ effekt av sosial støtte
- Humor på arbeidsplassen
- Positive og negative sider ved bruk av humor på arbeidsplassen.
6. Individuelle forskjellar
Studenten skal kunne gjere greie for:
- Kva meiner vi med omgrepet personligdom
- Personligdomsteoriane sin plass i arbeidspsykologien
- Dei mest sentrale trekkteoriane, omfatta særlig fem-faktor teorien
- Samanheng mellom person- og situasjonsfaktorar
- Samanheng mellom personligdom og organisasjonsåtferd
- Personligdomen sin verknad for stress og meistring
- Individuelle preferansar, og korleis disse kjem til uttrykk
- Jung sin modell for typeforståing
- Korleis måle personligdom og metodologiske problem i denne samanhengen
- I kva grad kan personligdomstestar nyttast ved utveljing av leiarar og medarbeidarar.
- Vektlegging av kjønn i arbeidsliv og leiing
7. Stress og helse i arbeidslivet
Studenten skal kunne gjere greie for:
- Kva forstår vi med omgrepet stress
- Sentrale modellar for stress i organisasjonar
- Stress hos leiarar spesielt
- Kva forstår vi med omgrepet meistring
- Sentrale modellar for meistring i organisasjonar
- Diverse tiltak for å redusere stress på arbeidsarenaen
- Stress under omstilling og nedbemanning
- Omgrepet utbrenthet
- Utbrenthet i lys av stressmodellar
- Årsaker til og konsekvensar av utbrenthet
- Individuelle trekk sin relevans for utbrenthet
- Korleis måle utbrenthet, og metodiske problem i den anledning
- Førebygging og behandling av utbrenthet
- Sjukefråvær som fenomen
- Teoriar om sjukefråvær med spesiell vekt på Steer og Rhode sin fråværsmodell
- Ulike måtar å måle fråvær, og konsekvensane av disse
- Mulige samanhenger mellom arbeidsmiljø/trivsel og sjukefråvær
- Ulike tiltak for å redusere sjukefråvær i arbeidet
- Helsefremjing i arbeidslivet
- Kva forstår vi med omgrepet arbeidsløyse. Sentrale forståingsperspektiv.
- Samanheng mellom arbeidsløyse og helse
Hei
Jeg tar eksamen i arbeids og organisasjonspsykologi i voksen alder. Min første eksamen på universnivå.Har surfet en del på nettet rundt dette og havnet på dine sider. De er veldig fine og jeg har lært mye av de når det gjelder hva som må fokuseres på før eksamen. Takk for at du vil dele de, gruer meg mye men føler det litt bedre nå. Ellers så har jeg lest litt på fjellturene dine da jeg elsker fjellet selv
Hei Randi!
Veldig kjekt at du fant noe du kunne bruke i eksamensarbeidet ditt, og like bra er det at du tar deg tid til å kommentere. Det setter jeg pris på.
Når det gjelder eksamen er det de store linjene som er viktige, og ikke minst at det finnes ulike forklaringsmodeller på det meste.
Lykke til. Tipper du alt har funnet ut at det er mange sider med arbeids- og organisasjonspsykologi i bloggen min.
Hei Siv
Og takk igjen for flotte sider. Eksamen gikk forholdsvis greit selv om vi fikk veldig små og spesifikke oppgaver. Skulle tro at det var noen helt andre enn foreleserene som hadde laget de.
Nå skal jeg ta personalpsykologien og tar meg den frihet og bruker dine sider der også. Det er mest for egen interesse jeg leser men vi får jo aldri lært for mye. Så håper jeg du får deg noen fine fjellturer i høst, det er den beste rekreasjonen som finnes. God sommer. Hilsen Randi